Jon født i en liten landsby i Telemark og vokst opp på en gård med tilknytning til natur og landbruk i en bygd hvor alle kjente alle.

Som fjorten-åring måtte han flytte på hybel i Bø i Telemark for å gå på videregående skole og deretter til Trondheim for å gå på det som den gang het NTH, og som senere ble til NTNU, Norges Teknisk Vitenskapelige Universitet.

Jon ble uteksaminert som sivilingeniør i 1971, og startet sin karriere som utplassert menig i forsvaret på Kongsberg Våpenfabrikk (KV), hvor han var med på et prosjekt for innføring av databasert material og produksjonsstyring. Han var tilknyttet KV frem til 1989 i forskjellige roller, med unntak av en kort periode hvor han holdt til på Bryne på Jæren.

Han kom tidlig inn i forskjellige lederroller, allerede som 28 åring ble han sentral planleggingssjef for Brøyt hvor de produserte gravemaskiner på 20 – 50 tonn. En bedrift som i mange sammenhenger kunne sees på som en liten bilfabrikk: Produksjonen av de store maskinene gikk på linje, og planleggingsavdelingen stod sentralt i styring av linjeproduksjonen, koordinering av et stort antall underleverandører og planlegging av prosjekter for utvikling av nye typer og modeller.

I 1977 ble han leder for produksjon av F16 Avinonic i KV, hvor han så effekten av å legge om fra funksjonell organisasjon til celleproduksjon, der hver celle hadde et produkt, eller en produktgruppe. Dette medførte radikale endringer i produksjonsflyt, kortere ledetider og bedre ressursutnyttelse enn når ressursene var plassert i funksjonelle team.

Jon Skogsfjord

Gjennom åtti-tallet var han produksjonssjef for sentral produksjon i KV og senere Norsk Forsvarsteknologi, I denne perioden ble det gjennomført mange store forsvarsprosjekter som innebar både nyproduksjon og vedlikehold. Det ble brukt underleverandører i stor grad både i Norge og nabolandene, og han lærte mye både av gjennomføring i egen organisasjon og i samarbeidet med underleverandørene som i mange tilfeller var særdeles effektive små og mellomstore bedrifter.

I en kort periode gikk han inn og ble daglig leder for Kongsberg Industri som var en arbeidsmarkedsbedrift hvor de produserte verktøy, en erfaring som i mange sammenhenger ga han et nytt syn på hvilke skjebner livet kan medføre, uten at dette kan tilskrives den enkeltes manglende innsats, kompetanse eller moral, men simpelthen omstendigheter som alle kan komme opp i, hvis de er uheldige.

I 1992 begynte han i Teknologisk Institutt. Han ble leder for en seksjon innenfor produktivitetsutvikling, og etter hvert avdelingsleder for Verkstedteknikk hvor blant annet produktivitetsutvikling og kvalitetsrådgivning var sentrale områder. I 2004 ble det etablert et team med Lean som hovedoppgave hvor han var leder i perioden frem til 2010. TI var sentral aktør i en rekke prosjekter i næringslivet, det ble gjennomført stor kursaktivitet, og det ble for eksempel bygget opp en kvalitetslederskole og en Lean-skole.

I perioden 2010 til 2016 var han Lean Manager i NSB Materiell, før han gikk over i pensjonisttilværelsen.

Han er fortsatt bosatt i Kongsberg sammen med sin kone. De har fire barn og som pensjonist går mye av tiden til å følge med på barna og deres familier. De kan se tilbake på mange år med blant annet orientering og turer i naturen, så vel som basket og hallidrett og etter hvert fotball som viktige interesser. Som pensjonist har han også skrevet boken Oktav, og fungert som kursholder innen Lean med hovedvekt på strategisk ledelse, strategisk kontinuerlig forbedring og hvordan man gjennomfører en Lean – transmisjon som beskrevet i boken.