Maslow

Maslows behovspyramide, også kalt Maslovs motivasjonspyramide rangerer menneskelige behov og hva som motiverer i nivåer.

  • Fysiologiske behov: Sult, tørst, søvn etc.
  • Trygghetsbehov: Sikkerhet, beskyttelse
  • Sosiale behov: Kjærlighet, tilhørighet
  • Behov for anerkjennelse: Selvaktelse, status
  • Behov for selvrealisering: Personlig, åndelig

I fremstillingen av denne teorien ble det fremsatt at de grunnleggende behovene må være oppfylt før neste behov oppstår. Noe som også reflekteres i at man ikke motiveres av å få tilfredsstilt behov på høyere nivå, dersom ikke underliggende behov er tilfredsstilt. Teorien ble først beskrevet i 1943, og senere utdypet.

Senere forskning har kommet med en del kritikk av teorien, og påvist at man ikke opplever behov eller motivasjon steg for steg slik behovspyramiden beskriver. I praksis blir det ofte hevdet at alle nivåene må være til stede for at vi skal oppleve tilfredsstillelse, og at vi kan bevege oss opp og ned i pyramiden basert på situasjonen vi befinner oss i. Vi kan for eksempel godt føle behov for anerkjennelse selv om vi er sultne, og vi kan ha behov for kjærlighet, selv om vi er i en situasjon hvor vi er bekymret eller redde.

 

Ytre motivasjon gir ikke effekt

Hvis man skal utføre en oppgave, er det ganske vanlig å hevde at man kan oppnå motivasjon ved å bruke insentiver, det vil si belønning eller straff. Ytre motivasjon er en Push effekt hvor man forsøker å frembringe resultater med trusler eller belønning, men dette gir liten reell motivasjon. Har man en prosess hvor det er ønskelig å ha, selv et minimum av, kreativitet, gir belønning og straff ingen effekt. Det å ha en ytre kontroll, sjekklister som andre følger opp og lignende gir ingen indre motivasjon. For å oppnå indre motivasjon trenger man en Pull effekt. Eksempler på misforståtte motivasjonsforsøk kan være kontrollerende regler og stimulanser for skoler i form av eksterne kontrolltiltak. Å sitte i sentrale nasjonale staber og kontrollere resultater fra regioner, skoler og til og med enkeltelever er kun til glede for de som kontrollerer og publiserer sine observasjoner.

Flere kjente forskere og forfattere har understreket at ytre motivasjon ikke påvirker innsats eller resultatoppnåelse. Dan Ariely og Dan Pink har for eksempel begge skrevet bøker og lagt frem forskningsresultater som sier at ytre motivasjonsfaktorer kun gir effekt i det som kan kalles rene mekaniske eller rutinepregede oppgaver. Ved selv minimale eller ubetydelige behov for kreativitet eller innovasjon i en prosess, så kan ytre motivasjonsfaktorer sågar medføre negative effekter, søkelys på å løse oppgaven svekkes og det ytre motivasjonselementet, eller belønningen, får all oppmerksomheten.

En sammenligning Dan Ariely trekker er en fjellklatrer som klatrer i et høyt fjell. Hele opplevelsen er ganske strabasiøs, selve utførelsen av oppgaven innebærer en rekke problemer og ubehageligheter som oksygenmangel og pustebesvær, forfrysning og nesten-ulykker, men betyr det at fjellklatreren aldri mer vil klatre? Nei, tvert imot, det første som skjer etter at man kommer hjem er å begynne å tenke på en ny tur. Eventyrlysten og gleden av å lykkes å gjennomføre og nå målet gir en enorm indre motivasjon og Pull effekt.

Vi kan ofte høre idrettsutøvere etter konkurranse fortelle at de mistet fokus på arbeidsoppgavene og ble for opptatt av å vinne. Derfor ble resultatet dårlig

 

Indre motivasjon

Når vi skal bli motivert til å gjøre forandring, må vi sette oss mål som vi tror på. Dette er ofte behov knyttet til øverste trinn i Maslows behovspyramide, selvrealisering. Vi ønsker å oppnå noe ut fra vår egen prioritering og har lyst til. Ikke nødvendigvis fordi vi vil bli verdensberømte eller rike, men fordi vi for eksempel har et talent vi vil utvikle og som vi vil vise omverden. Det kan være å sparke fotball, spille piano, skrive og fremføre sanger eller spille tennis. Mer grunnleggende behov, som å få noe å spise, tenker vi på hvis vi er sultne. Dette er et kortsiktig behov som kan miste litt fokus når vi blir mette, men hvis sulten er et vedvarende problem, så vil dette naturlig nok være dominerende og altoverskyggende i hverdagen.

Når vi snakker om motivasjon i ledelsessammenheng så er det naturlig å se på organisasjoner hvor primærbehovene er dekket. En arbeidstager i en slik organisasjon går ikke normalt og sulter eller tørster uten å kunne gjøre noe med det. Når det derimot gjelder sosiale behov, anerkjennelse og selvrealisering, så er disse til stede hele tiden, også i et samfunn eller en organisasjon hvor primærbehovene er dekket.

Det fremholdes argumenter for at indre motivasjon er den eneste reelle motivasjonen. Man kan hevde at den kan forsterkes eller svekkes av ytre motivasjonsfaktorer, men det er den indre motivasjonen som gir Pull effekt og som fører til resultater, selv om den skulle være oppnådd ut fra at man startet med et element av ytre påvirkning. Man har et mål som man har satt selv, eller man har fått et mål man tror på og gjort til sitt eget. Dette kan brukes som argument for at man ved ytre motivasjon kan oppnå reell indre motivasjon og derved en positiv Pull effekt. Jeg vil likevel ikke tro at dette er en typisk reaksjon. Det er for eksempel lite som tyder på at skoleelever som blir målt på karakterer og får belønning i form av å komme inn på neste skoletrinn, eller bli straffet ved å falle ut av skolen, får sterk indre motivasjon av dette. Deres indre motivasjon for skolen har kommet fra den holdningen de hadde i utgangspunktet. Avhengig av hvilke kamerater de får og hvordan de trives og føler de behersker skolen vil deres indre motivasjon kunne utvikle seg positivt eller negativt.  Ytre press bidrar ofte mer til demotivasjon enn til økt interesse.

 

Samfunnstjenester ofte innrettet etter Maslow

I den verden vi lever i dag er mange systemer innrettet etter Maslows behovspyramide.  Vi ser for eksempel at NAV (Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning) definerer sine klienters behov ut fra økonomiske kriterier. Der tilbyr de et visst minimum av økonomisk støtte for mennesker som sliter, mens de sjelden er i stand til å se at det er andre behov som kanskje er større og viktigere å løse enn å sørge for nok mat på bordet. NAV får sine penger fra staten, men deres kunder er deres brukere. Kundene kan ikke gå på NAV kontoret og definere et behov, som i et Kanban system. De kan komme med lua i handa og spørre om hva de har rett på, og så kan en offentlig ansatt fortelle hva de skal få. Dette er jo et typisk Push-system hvor kunden ikke har noen valgmulighet, eller noen makt. De behøver ikke få et kvalifisert jobbtilbud, de behøver ikke få praktisk hjelp til helsemessige eller sosiale problemer. Det de kan få er penger innenfor en ramme definert av staten, og selv om dette kan dekke deler av det grunnleggende behovet i henhold til Maslow, så kan det likevel være helt andre behov som burde vært dekket, og som ikke blir ivaretatt.

Motivasjon i kompetansebygging for unge mennesker er ofte basert på en ekstern motivasjon som innebærer fokus på kvantitet i stedet for kvalitet. Dette kan være et ønske om å oppnå en bestemt grad, en bachelor, en master eller en god CV. Eller det kan være helt konkrete motivasjonsfaktorer som tilsier at hvis du ikke får 4 i matematikk, så kan du ikke være lærer. For å oppnå reell motivasjon for egenutvikling, skolegang og studering er det viktig å legge til rette for tiltak som gir indre motivasjon (autonomous motivation or self-determination theory).

 

Ikke spør hvordan mennesker motiveres til innsats, spør hvordan du kan legge til rette for hvordan mennesker blir motivert.

Mye tyder på at man skal være svært forsiktig med å forsøke å motivere til skolegang og studier med ytre motivasjonsfaktorer. Dette kan i verste fall føre til at mennesker blir mer opptatt av motivasjonsfaktorene i seg selv enn i å lære seg det som er viktig for de oppgavene de skal utføre. De blir mer opptatt av å memorere informasjon for å gjøre det bra på eksamen, enn å tilegne seg viktig forståelse og bruk av kunnskapen.

Pull filosofien innebærer at alle motivasjonsfaktorer trekker mot et mål gjennom en indre motivasjon, og ikke trykkes frem av ytre krefter og ytre motivasjon, noe som ikke fører dem mot et mål.