Ledelse
Viktige lederegenskaper er evnen til empati og viljen til å gå foran sammen med sine medarbeidere. Vi har hørt at gammeldags lederskap er: «Gjør som jeg sier», 1990 talls lederskap er: «Du må gjøre det du selv mener er riktig» og moderne lederskap er: «Følg meg, la oss gjøre dette sammen».
En leder skal være tydelig og synlig heter det, men dette kan lett misforstås. En lavmælt leder kan godt være tydelig, en lyttende leder kan godt være synlig og en leder med autoritet kan gjerne stå på gulvet med sine ansatte. Felles oppgaver kan være alt fra å beslutte i et krevende faglig dilemma til å gjøre rent på en arbeidsplass hvor det er blitt tilgriset. Vi hører begreper som autoritet, ekspert eller til og med Sensei. Dette er begreper som blir brukt om gode ledere – av andre. De som derimot presenterer seg selv med disse begrepene mister denne effekten. Det kan noen ganger bli lite troverdig og oppfattes som et salgsargument. I krisetider ser vi at ledere fremstår som gode ledere. Politikere slutter å diskutere politiske standpunkter, og ledere som ofte er oppfattet som lite synlige, fremstår som helter. Behovet for å fremme egne interesser, fremheve egne standpunkter og kanskje være uvillig til å lytte til andre blir mindre. I lederteorien heter det at vi må involvere medarbeiderne, men det er kanskje enda viktigere med involverte ledere? Medarbeiderne stiller alltid opp. Bedrift etter bedrift står frem og kommer med innspill hvor de gjennomfører tiltak for sine ansatte og samfunnet. Det settes i gang produksjon av varer som er nødvendige. Ledere og medarbeidere stiller opp med lange vakter for å hjelpe til i kritiske situasjoner. Mange risikerer liv og helse for å hjelpe til med å løse problemer for andre. Dessverre ser vi også noen eksempler hvor fagfolk ikke lyttes til, men politikere beslutter tiltak som blir oppfattet som vinn-tap.
Muligheter
Dersom man skal oppnå forandringer må man ha en «Burning plattform» sies det. Ingen greier å gjøre radikale endringer dersom de ikke blir tvunget til det. Vi ser at selv om vi har hatt Skype og videokonferanser i mange år, så har dette ikke vært i utstrakt bruk hverken i næringsliv, politikk eller institusjoner. Vi har fortsatt å reise som før og vi samler faglige institusjoner geografisk for at de skal kunne kommunisere med hverandre. Nå løpes leverandører av teknisk utstyr ned, og medarbeidere på alle plan begynner å venne seg til nye arbeidsformer i hverdagen. De oppdager at de kan jobbe i team uten å være i samme rom, til og med sangkor og orkestre spiller sammen på digitale plattformer. Dette gir muligheter til å tenke helt nytt om hvordan vi organiserer oss og hvordan vi jobber, en erfaring vi kan ta med oss og bruke når vi kommer tilbake til normale tilstander.
Vi har en global verden. Norge har åpne grenser med mengder av mennesker på reise, og mange turister er på besøk hos oss. Vi opplever at nordmenn blir smittet og kommer hjem med virus, og vi ser at vi smitter andre. Norge har et fantastisk helsevesen med mennesker som står på for våre innbyggere og vi har politikere som støtter opp hundre prosent om dette. Det bevilges ekstraordinære midler og det gis støtte til lokalsamfunn og institusjoner, for at de skal unngå smitte og bidra til å løse krisen. Vi opplever daglige eksempler på god ledelse.
Når krisen er over
God ledelse er empati, medmenneskelighet og evnen til å se andre. Vi søker etter vinn-vinn løsninger for alle parter, og vi lytter til innspill fra medarbeidere og borgere. Fagpersonellet prøver etter beste evne å trekke frem hva som er viktig for å løse problemene. Kanskje vi også, mellom alt det andre vi sliter med, kunne sende noen tanker til andre mennesker og andre nasjoner som ikke har så gode forutsetninger som oss. Det er flere millioner mennesker som bor i flyktningeleirer. En milliard mennesker lever på sultegrensen og bor i slumområder og på søppelplasser. De har ikke offentlig helsevesen eller forsikring, de har ikke Antibac og ikke engang rent vann de kan vaske seg i. Katastrofen kan bli forferdelig stor mange steder. Hvis vi har litt krefter til overs til å tenke på noe annet i hverdagen, så kanskje vi skulle skjenke dem en tanke? En god leder er en som tenker på andre. En god nasjon er en nasjon som bidrar til å avhjelpe andre nasjoners problemer og en god organisasjon er en organisasjon som bidrar til noe som er viktig for andre. Den beste investeringen er kanskje investering i å bidra til fellesskapet? Norge er en god nasjon og selv i vanskelige tider opererer leger uten grenser og andre ideelle organisasjoner. La oss heie på den innsatsen som gjøres og gi honnør til all god ledelse som praktiseres. Det er ikke alle som har vår rikdom, som har våre ressurser og vår kompetanse. Vi har ti tusen milliarder på bok. Vi har et robust offentlig helsevesen med effektive og dyktige medarbeidere og vi har et demokrati hvor vi kan stå sammen om en felles ledelse uansett politisk farge i krisetider. Kanskje vi kan ta med oss noe av dette i vår kollektive hukommelse etter krisen?
Which country does the most good for the world?/ Simon Anholt:
The Good Country index: https://www.goodcountry.org/index/results/
Norwegian 
English