Bakgrunn

Pull er et viktig element i logistikken i Toyota Production System (TPS), og innebærer at alle leveranseprosesser trekkes frem av kundens behov.

For ca 100 år siden oppstod de såkalte supermarkedene i USA. Det var store butikker med mange varer, og spesielt var det spennende å se hvordan de styrte logistikken. Strekkode og PC var jo begreper som ikke engang var omtalt i science fiksjon fortellinger den gang. Derimot hadde man enkle visuelle og effektive systemløsninger: Kundene gikk selv og plukket sine varer, varene hadde sin faste plass i hyllene og et definert minimumskvantum, og butikken sørget hele tiden for at de som ble solgt ble etterfylt. Man hadde et «reorder system» eller et Pull system. Delvis basert på denne tankegangen utviklet Toyota sitt Kanban system.

Back then, there were no retail supermarkets in Japan. However, Ohno had heard about these in high school when a classmate made a presentation about his visit to the USA. This included picture of modern supermarkets. He took inspiration (and the name supermarket for the managed inventory) from America for his production system at Toyota. The first implementation of these supermarkets at Toyota was by Taiichi Ohno in 1948. Roser, Christoph. All About Pull Production: Designing, Implementing, and Maintaining Kanban, CONWIP, and other Pull Systems in Lean Production (pp. 7-8). AllAboutLean.com Publishing. Kindle Edition.

Kanban var et Japansk begrep som betydde kort eller et signal og som utløste en produksjon, en aktivitet eller et tiltak. Når et Kanban signal utløses er det fordi det er behov for varer av den kategorien som kortet gjelder for, altså et Inventory Kanban, eller fordi det er tilgjengelig kapasitet for å dekke et behov til en ordre, altså et Workload Kanban.

 

«Faxban», eksempel.

Jeg husker at jeg var på en bedrift på 1990 tallet hvor de hadde etablert et system de kalte «Faxban». De hadde stående to coiler med båndstål foran en stansemaskin. Når den coilen som stod i maskinen ble tom satte de inn en ny. Samtidig gikk de til en fax-maskin hvor det hang en rekke skjemaer på en knagg. Hvert skjema var sirlig pakket i plast, hullet og hengt opp på sin plass. Skjemaet hadde først et bilde av den aktuelle coilen. Det stod hvem som var leverandør og fax nummer til leverandøren. Videre var det angitt kvantum som skulle bestilles og hvor dette skulle leveres. Alle avtaler med leverandøren var gjort ved årets begynnelse og innkjøpsavdelingen overlot avrop til de som betjente stansemaskinen gjennom året. Når operatøren tok ned skjemaet, la det på fax maskinen og sendte det, så kom det en ny coil inn i verkstedet i løpet av uken.

 

Pull med Kanban i andre former

I moderne ERP systemer (Environment Requirement Systems) er metodikken relatert til Kanban lagt inn som en måte å styre logistikken eller informasjonsstrømmen. I for eksempel dagligvare er metoden som tidligere ble beskrevet fra Amerikanske supermarkeder lagt inn som en måte å styre etterfylling av varer i datasystemene. Dette er ikke lenger et fysisk system, men et digitalt system hvor alle bevegelser på varen blir registret. Vi kan for eksempel bruke et strekkodesystem som identifiserer varen, og når en kunde kjøper varen blir dette registrert via strekkoden når varen betales. Når antallet i systemet reduseres til sin definerte minimumsbeholdning, meldes et behov bakover i forsyningskjeden for at beholdningen skal bli etterfylt.

Kanban Systems – YouTube

 

Kanban systemet er også tatt i bruk og fått stor utbredelse som tavlestruktur, hvor Pull effekten oppstår ved at en oppgave, eller en sprint flyttes etter hvert som den kommer inn, startes på, og flyttes til ferdig, når den er ferdigstilt. Dette medfører at det blir en plass ledig i «i arbeid» feltet og en ny oppgave kan flyttes inn. Man får derved en Pull effekt ved at oppgavene trekkes fremover. Kanban tavler er blitt et populært begrep, basert på Pull prinsippet, og brukes både i fysisk produksjon, i informasjon, administrasjon og utvikling. Det typiske for Kanban systemet er dette signalet som signaliserer et utløst behov. Det startes ikke noen oppgaver før signalet blir utløst, men straks signalet kommer settes full prioritet på å gjennomføre prosessen som skal levere behovet som er signalisert. Når maksimum-nivå for lager av aktuell vare eller kapasiteten i den aktuelle forsyningskjeden er nådd, stoppes umiddelbart oppstart av nye oppgaver.

 

Man skiller ofte mellom Systemer som produserer til lager eller til ordre. Å produsere til lager er mest vanlig i logistikk og produksjonsprosesser, men også her er det utbredt å produsere til ordre. I andre type prosesser som administrative prosesser, utviklingsprosesser, ledelsesprosesser og forbedringsprosesser produseres sjelden til lager. Man følger prinsippet om å gjennomføre oppgaver basert på å ikke overstige arbeidsbelastningen i prosesskjeden

To increase the precision of the inventory limit for jobs of different sizes, it is also possible to limit not the number of jobs or parts, but the workload of these jobs or parts. This is often called workload control. Roser, Christoph. All About Pull Production: Designing, Implementing, and Maintaining Kanban, CONWIP, and other Pull Systems in Lean Production (p. 20). AllAboutLean.com Publishing. Kindle Edition.

Innen dataprogrammering og utvikling har man for eksempel tilnærmet dette ved å dele inn oppgaver i sprinter. Sprintene kan følges opp på en Kanban tavle og gjennomføres som en problemløsningsprosess, eller en PDCA syklus. Når en sprint er ferdig startes en ny, og slik løper sprintene etter hverandre. En vesentlig effekt av et slikt Pull-system er at man gjennomfører oppgaver etter hverandre og ledetiden på hver oppgave blir redusert til et minimum i motsetning til hvis man setter i gang mange parallelle oppgaver eller batcher av oppgaver. Denne arbeidsformen medfører lange ledetider og blir ofte tatt frem som hovedårsak til at prosesser ikke kan flyte.

En arbeidsmåte er også å bruke periodisk bestilling ved at man for eksempel går gjennom beholdningen en gang i uken og foretar bestillinger for å komplettere, selv om dette avviker fra et normalt Kanban system.

I standard-prosesser innen administrasjon, informasjon, ledelse eller annet består Pull effekten i til enhver tid å levere det som signaliseres at det er behov for. Ikke pushe løsninger og tiltak ut fra egen vurdering, men å ha leveransene til hva mottagerne etterspør i fokus, for å kunne gjøre en effektiv jobb. Dette er et Workload-system, men fortsatt et Pull System.

 

Minimum lagerbeholdning eller periodisk bestilling

I logistikken opererer man gjerne med teorier som minimum lagerbeholdning eller periodisk bestilling.

I minimum lagerbeholdning har man en signalgiver som utløses når beholdningen kommer under minimum. I sin enkleste form kan dette være et fysisk merke i reolen, eller på gulvet. Den som står for transporten, kan for eksempel utløse signalet når det transporteres bort en enhet som gjør at man kommer under minimumskvantum. Ny forsyning er forhåndsdefinert ved at et fast kvantum bestilles eller hentes fra foregående stasjon. I den teoretiske modellen legges det ofte et sikkerhetslager i bunnen, slik at man ikke risikerer å gå tom ved behov som måtte oppstå utenom det normale.

I utviklingsoppgaver og forbedringsoppgaver kan man bruke Kanban tavler hvor arbeidsbelastning er signalgiver. Det vil si at man starter en oppgave når det er tilgjengelig kapasitet for å utføre oppgaven. Når kapasiteten er fylt opp stopper utsendelse av flere oppgaver, inntil en oppgave er ferdigstilt, slik at en ny kan starte.

Hensikten med å bestille, eller starte opp, oppgaver basert på Pull prinsippet er å sikre at oppgavene og varene blir utført og levert når det er behov for dem, at det hele tiden jobbes på oppgaver som er prioritert, og at ikke de samme ressursene jobber på mange parallelle oppgaver, en arbeidsform som gir lange ledetider.

 

Kanban er Pull, selv om det ikke er full flyt

Selv om ikke Kanban defineres som full flyt, er det en god arbeidsmetode for å oppnå reduserte ledetider og mer effektiv produksjon. Det viktige er likevel at dette er et Pull system som sikrer til enhver tid at de riktige tiltakene blir iverksatt til riktig tid basert på et behov eller en definert måltilstand.

Kanban er Pull filosofien i praksis, i første omgang knyttet til logistikk, men også som en arbeidsform i andre sammenhenger. Kanban er basert på at det kommer et signal om et behov. Det er en kunde som har behovet, og leverandøren sin rolle er å tilfredsstille kundens behov.