Hva er Kontinuerlig læring?

Mange trekker frem kontinuerlig læring som synonym til Lean på linje med, og foran, kontinuerlig forbedring. Dessverre brukes dette ofte i dagens marked som argumenter for kunnskapsutvikling, kursvirksomhet og konsulentprosjekter. Den sentrale aktøren i læring er den som skal lære, altså eleven. En som skal lære, og utvikle seg selv, har behov for rettledning og støtte av en dyktig lærer, men det sentrale vil alltid være elevens egen trening og egenutvikling. Læring handler med andre ord i stor grad om å bygge kompetanse, det vil si trene og utvikle egne ferdigheter, ikke sitte og lytte til eksperter som formidler teori.

 

Kunnskap i et Push system

Etter den industrielle revolusjonen fikk vi utvikling av en kunnskapsindustri som snart lærte triksene fra industrien og man utviklet etter hvert et enormt Push system hvor alle skulle dyttes gjennom lange standardiserte kunnskapsmoduler. Kvantitet ble viktigere enn kvalitet. Jo mere kunnskap jo bedre utdannelse. En CV med mange poenger og eksamener ble garantien for å få en god posisjon og en god lønn i det moderne samfunnet. Dette så ut til å passe godt for enkelte grupper, og man profiterte stort på å være «karakterflink». Spesielt i det offentlige byråkratiet ser det ut til å ha utviklet en kultur og personalpolitikk, hvor karakterer og poenger spiser ferdigheter, holdninger og evner til frokost. Dette gir jo undervisningsinstitusjoner gode alibier for å pushe kunnskap foran kompetanse, noe som jo kan oppfattes å være i leverandørens interesse, ikke i studentenes, og definitivt ikke i samfunnets interesse.

 

Konkurransesamfunnet og kunnskapsindustrien

Vi har fått et konkurransesamfunn hvor leverandørene konkurrerer om å få solgt sine varer. Dette gjelder også utdannelse. Universiteter rangeres globalt og nasjonalt på for eksempel Pisa indeksen, hvor det brukes indikatorer som måler elevenes kunnskap innen matematikk, naturfag og lesing/skriving. Dette fører til overfokusering på enkeltelementer, som for eksempel krav til å ha en bestemt karakter i matematikk, for å komme inn på videreutdanning, et sorteringssystem som ikke nødvendigvis bygger opp kompetanse, men som i stor grad sorterer befolkningen i klasser avhengig av hvor mange filtre de har passert, hvor mange poenger de har fått eller hvor lang utdannelse de har. Karakterer måles og studenter veies og vurderes for å dokumentere hvor mye kunnskapsinstitusjoner har vært i stand til å bygge opp i dem. Kommer man ikke inn på det studiet man ønsker, kan man søke en annen skole, eller reise til utlandet.
Det kan noen ganger minne om broilerproduksjon hvor målsettingen er å øke vekten mest mulig på en på en kylling. Folk som forsker og leverer innen kunnskapsindustrien argumenterer for at jo mer kunnskap jo større velstand, de jobber ufortrødent med at alle studier som har vært bachelorutdannelse, må bli til masterutdannelse og antall doktorander oppgis som kvalitetsstempel for et universitet eller en hel nasjon. Det viktige er å gå mange år på skole, være flinke til å huske detaljer og bestå eksamener, så kan leve trygt i gode stillinger resten av livet. Private skoler hevdes å tenke på denne måten, men offentlige skoler er ikke bedre. De har samme lederskap og måter å jobbe på som det private.

 

Eksempler

Jeg satt engang sammen med to professorer og spiste lunsj på et universitet, og overhørte deres konversasjon, uten at jeg selv egentlig var en del av denne. Deres tema var at de var pålagt noe de kalte undervisningsplikt og som tydeligvis var oppfattet som ubehagelig og unyttig. De hadde begge åpenbart mye kunnskap og interessante jobber. De ønsket primært å kunne styre sin egen arbeidsdag med ting de syntes var morsomt. De var glødende interessert i sine fagfelt, og deres eneste interesse var å videreutvikle egen kunnskap. Dette kunne de oppnå, etter deres oppfatning, ved å bruke tiden sin til forskning. Trikset de konkluderte med var at hvis de i siste del av hvert semester sørget for å få dårlig evaluering så fikk de færre timer med undervisningsplikt neste semester. Slik kunne de gradvis bygge seg en tilværelse hvor de kunne være i sitt eget kontor og kose seg med forskning på temaer de selv hadde valgt.

 

Eksempel 2

Vi kan se eksempler på at man etter hvert utformer «snarveier» til et yrke. For eksempel kan man bli ordinert til prest etter et relativt kort kurs, dersom man har en god praksis og en relevant utdannelse fra et annet område. Dette er løsninger som oppstår på grunn av Pull effekten. Man mangler prester og man finner løsninger. Kanskje kan dette føre til en bedre forståelse av forholdet mellom fag og kunde. Kunden blir styrende, og vi oppnår vi Pull effekt.

Det hører med til historiene at en grunder som gjorde det godt i det private næringsliv fortalte at hun de første årene i sin karriere var forsker, men ble lei av å sitte å skrive endeløse rapporter som bare ble lagt i en skuff.

Det bør sies at dette er enkeltstående eksempler og opplevelser for å illustrere et tema og gjerne skape debatt, ikke forskningsbasert informasjon som dokumenterer i hvilken grad dette er vanlige eller anerkjente oppfatninger.

 

Fra Pull til Push

I konkurransen som gjennomføres på vegne av leverandørene blir mange unge mennesker dyttet gjennom mange år med alt fra grunnleggende kunnskap om skriving og regning til spesialstudier for alle områder i samfunnet. De blir styrt gjennom et standardisert forløp som fagekspertene innen utdanning oppfatter som effektivt. Igjen ser vi at det ofte ikke er effektiviteten i leveransene som står i fokus, men effektiviteten til ressursene. En stor andel av befolkningen ender opp i helt andre yrker enn det de er utdannet til, og mange vil hevde at selv om de får en jobb innenfor det området de faktisk er utdannet, så er det bare en brøkdel av det de har måttet lære i sitt utdanningsforløp som de bruker senere i livet, etter noen få år er mye av det de har lært rett og slett gått i glemmeboken. Det viktigste ser ut til å være å samle så mye vekttall med så gode karakterer som mulig, i hva som helst. Da er man sikret en god jobb, i hvert fall i byråkratiske offentlige ansettelsesprosesser.

 

Vi lever lenger

I store deler av verden øker levealder, og det er en politisk diskusjon om økning av pensjonsalder. Vi trenger flere folk i jobb heter det.

Det er i denne sammenheng i hvert fall viktig at de som ønsker å jobbe har anledning til det uansett alder. Til og med videreutdannelse, opplæring av andre og dokumentasjon av kompetanse ervervet gjennom et langt liv er viktige aktiviteter som eldre kan ha glede av.

Så er det en trend at arbeidsgivere søker etter unge mennesker og det reklameres i jobbannonser med at man har et ungt og dynamisk miljø.
Mange unge vil gjerne jobbe i stedet for å terpe teori som bare har til hensikt å få dem lenger frem i jobbsøkerkøen, uten at nytteverdien av all denne teorien nødvendigvis er så stor.
Hvorfor ikke ha en visjon og en målsetting om at unge mennesker skal begynne 5 år tidligere i jobb, fortsette læring gjennom jobben, ha mulighet til tilleggsutdannelse senere i livet, og få godskrevet relevant praksis og utviklede ferdigheter på linje med karakterer fra en teoretisk eksamen.

Det ville bli oppfattet som mye bedre for mange unge og det ville gi arbeidsgivere tilgang til mange flere unge, dynamiske og kreative ansatte. Det vill gi enorme samfunnsmessige fordeler i form av tilgang til ung arbeidskraft, reduserte kostnader og færre tapere.

Verden trenger Pull utdanning

Så kan man jo spørre seg om moderne utdanning er basert på leverandørenes premisser, eller mottakernes? Fire av ti angrer på den utdannelsen de har tatt senere i livet heter det. En meningsløs sløsing med utdanningsressurser, tid penger og menneskers liv. Mange har tatt til orde for et system hvor man gjennomgår en god grunnutdanning, gjerne med en kort spesialisering for deretter å gå inn i arbeidslivet. Etter noen år vil man finne ut at man trenger mere kunnskap innenfor det området man jobber, eller man har oppdaget at man vil heller begynne å jobbe med noe helt annet. Da kunne det være lagt til rette for at man kunne få et par års videreutdannelse for igjen å gå ut i arbeidslivet, med mer kunnskap eller kunnskap innen et nytt område. Se for eksempel framtidsforsker Kjell Nordstrøm sitt foredrag på «Arendalsuken» 2018 hvor han sier at vi burde ta en kortere grunnutdanning og fylle på med etterutdanning gjennom hele livet.
Ledelsesekspert: – Vi tenker helt feil om utdanning. Læring er et livslangt prosjekt – Digi.no

Her det også et poeng at verden forandrer seg raskt, ny kunnskap kommer, og gammel kunnskap blir foreldet. Ved løpende påfyll av kunnskap som det enkelte mennesket har behov for, får man et Pull system som dekker et behov gjennom hele livet i stedet for et Push system som er preget av leverandørenes interesse for maksimale leveranser på kort sikt.

Ved å introdusere Pull i utdanningssystemer vil man få dekket det kunnskapsbehovet man har behov for, når man har behov for det, og når det faller naturlig inn i utvikling og karriereplaner. Dagens Push-samfunn innen kunnskapsindustrien setter fokus på kvantitet i stedet for kvalitet, noe som kan medføre et samfunn av middelmådigheter med mange poenger og gode CV er, uten reell kompetanse og ferdigheter til å gjøre en effektiv og samfunnsnyttig jobb.

Skolesystemet er i sin helhet et Push system basert på leverandørens premisser.

I et Pull system kan man tenke seg en god grunnutdannelse, tidlig oppstart i arbeidslivet, avbrekk med jevne mellomrom gjennom livet for videreutdannelse med videreutvikling innenfor det området man ønsker. Videreføring eller omlegging til nye interesseområder

 

– Education … has produced a vast population able to read but unable to distinguish what is worth reading.

M. Trevelyan